Arendalsuka 2019: «angst, - fra sykt til sunt»

Da er vi tilbake etter noen fine dager på Arendalsuka. Vi holdt foredrag med tema «angst fra sykt til sunt». Du kan lese mer om dette her, hentet fra ABC Nyheter:

Selvhjelp mot angst: – Før jeg begynte i gruppe var jeg lammet av angst

Angstringen har hjulpet mer enn 8000 mennesker de siste 33 årene. – Man må våge å miste fotfestet en stund, ellers mister man seg selv, mener Elisabeth Steen Jørgensen.

Kathleen Buer

13. aug. 2019 19:01 – Oppdatert 13. aug. 2019 19:01

ARENDAL (ABC Nyheter): Elisabeth Steen Jørgensen har vært frivillig i Angstringen i 28 år etter å selv ha fått hjelp i en gruppe. I dag har hun også en 50 prosent stilling som informasjonskonsulent i organisasjonen.

– Før jeg begynte i gruppe var jeg lammet av angst. Jeg kunne nesten ikke gå ut døren. Jeg hadde så mange fobier, og jeg tenkte hele tiden at om jeg bare ble kvitt alle disse fobiene, ville jeg bli frisk, sier hun.

Steen Jørgensen forteller at da hun kvittet seg med alle fobiene, var det bare hun selv og angsten igjen. Hun bestemte seg for å ta problemet på alvor og gjøre noe med det:

– Jeg husker at jeg hadde fordommer mot gruppa. Jeg lurte på om jeg var for syk til å delta. Til å begynne med var det vanskelig nok å bare være der. Jeg innså etterhvert at tålmodigheten min var det viktigste. Jeg måtte også våge å være meg selv. Og stå i det, sier hun og legger til:

– Det handler om å våge, tørre og tåle. Man må våge å miste fotfestet en stund, ellers så mister man seg selv.

Hun mener det mest verdifulle med å gå i en gruppe var å møte andre i samme situasjon. 

– Det å ha den gjenkjennelsen av å ikke være alene med det problemet du tror du går rundt og er alene om å ha. Det fellesskapet er noe av det viktigste jeg har erfart, sier hun og legger til:

– Jeg var overveldet og jeg var glad for å endelig kunne prate med noen jeg kjente meg igjen i, så jeg fortalte hele historien min første gang. Det var litt mye, men jeg følte meg veldig modig som hadde gått over den terskelen og inn i det rommet hvor jeg ikke visste hva jeg gikk til. Det ga meg veldig mye, bare etter første møte.

Anser angsten som sin akilleshæl

Sigurd Erdal-Aase kommer fra en familie hvor de fleste jobber i helsevesenet. Da han var yngre hadde han bestemt for at han «aldri skulle jobbe med syke mennesker eller mennesker med problemer», men i stedet studere økonomi s om han har hatt interesse av siden barnsben.

I dag er han daglig leder for Angstringen Norge.

Erdal-Aase har selv slitt med angst. I 2010 bestemte han seg for å ta tak i problemene og begynne i en selvhjelpsgruppe i regi av Angstringen.

Det ble begynnelsen på store positive forandringer i livet hans.

– I 2010 slet jeg med mye angst. I dag lever jeg et godt liv med jobb, samboer og barn. Jeg anser angsten som min akilleshæl, som jeg kan leve fint med så lenge jeg tar vare på meg selv i hverdagen, sier han til ABC Nyheter.

Han er enig med Steen Jørgensen i at det fine med å gå i en selvhjelpsgruppe er at man møter andre med samme utfordringer som seg selv.

– Det var en befrielse å møte andre i samme situasjon. Mange som går i grupper føler at de slipper å bruke opp venner og familie som ikke har erfaring med angst.

Under foredraget «Angst som ressurs og fra sykt til sunt» under Arendalsuka forklarte Erdal-Aase at selvhjelp handler om å skaffe seg mot og ork til å prøve å gjøre endringer i livet. Om å lytte til det smertefulle og prøve å identifisere hva man kan lære av det.

Har hjulpet 8000 mennesker

Angstringen startet med en kontaktannonse i Dagbladet i 1986. I løpet av de siste 33 årene har 8000 mennesker fått hjelp via selvhjelpsgrupper, og undersøkelser viser at 86 prosent av deltagerne har fått det bedre.

Angstringen er i dag etablert på 27 steder i Norge, og starter stadig nye grupper. Mye tyder på at det er et behov for slike muligheter. Undersøkelser viser nemlig at 1 av 4 kan oppleve angst i løpet av livet.

Selvhjelpsgruppene til Angstringen er et likepersonstilbud uten ledere, kun frivillige som tidligere har deltatt i grupper som fungerer som igangsettere. Det er et bevisst valg.

– Det er mange som ringer og sier «jeg trenger hjelp. Det er ingen som forstår meg». Vi oppfordrer deltagerne til å snu på det og heller stille seg selv spørsmålet «hvordan kan jeg hjelpe meg selv?». Mange forstår ikke at de må gjøre en innsats selv. De skylder på omgivelsene, sier Erdal-Aase og legger til:

- Er man derimot innstilt på å gjøre en innsats selv, er det størst sjanse for å oppnå forandring.

Under foredraget understrekte Erdal-Aase at de frivillige ikke er helsepersonell, men at de har verdifull erfaringsbasert kunnskap.

– Selvhjelp er å ta utgangspunkt i eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre for å gjennom dette erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå innsikt og forandring. Vi er veldig opptatte av å snakke i jeg-form. Det er bevisstgjørende og samtidig samtidig eier deltagerne sin egen opplevelse på en annen måte enn om man sier man blir sinna, man blir redd eller man blir lei seg. Dessuten er det vanskelig å motsi opplevelser som eies i jeg-form.

Møteplikt, taushetsplikt og meldeplikt

Selvhjelpsgruppene har mellom 5 og 8 deltagere, både kvinner og menn. Så langt det lar seg gjøre tilpasses gruppene etter alder. Tidligere var aldersgrensen 18 år, men nå er den blitt senket til 16 år. Angstringen jobber med å starte egne selvhjelpsgrupper for de yngste.

– Vi har faste møter. De som deltar har møteplikt, meldeplikt og selvfølgelig taushetsplikt. Det er viktig å prioritere gruppen om man skal ha effekt, så jeg pleier å si «brekker du beinet, går du først i gruppa, før du drar til legevakta», sier Erdal-Aase.

Når det gjelder varighet, går man så lenge man føler at man har nytte av det.

– Møtene er rusfrie. Vi krever også at deltagere som har rusproblemer, tar tak i dette først. Ettersom vi ikke er fagfolk, ber vi ofte de som ønsker å delta å snakke med egne behandlere om vi er i tvil om hvorvidt de kan ha nytte av selvhjelpsgruppe på nåværende tidspunkt.

Både Steen Jørgensen og Erdal-Aase synes det er givende å jobbe for Angstringen. De mener organisasjonen bidrar til å løse et folkehelseproblem, noe som også er samfunnsøkonomisk:

– Angstarbeidet vi driver med er folkehelse. Det er samfunnsbesparende og nyttig. Vi sparer samfunnet for utrolig mye penger ettersom vi får mange folk ut i jobb som ellers ville ha vært sykemeldte. Det koster jo ingen ting å gå i en angstring. Det koster bare egeninnsats, masse krefter og tålmodighet, sier Steen Jørgensen.

Skrevet - Kategori: Eksterne artikler, Personlige historier