Angst og håp, NerVen 2008

Angsten styrer meg ikke på samme måte som før. Den fratar meg ikke frihet i samme grad som før. Dette gir håp! Håp for meg selv, og håp for andre – som kjenner seg igjen i mine erfaringer, som også har vært en fange, med sin egen angst som fangevokter. Håp, også for deg som opplever at det er trangere enn noen gang, at angsten har trengt deg opp i et hjørne der du sitter sammenklemt, uten rom til å puste, leve, føle og kommunisere. Jeg har vært der, og det hender fortsatt jeg er der, i hjørnet. Gradvis, sakte men sikkert, utvider jeg likevel mitt eget livsrom, min frihet til å være et levende, følende, sårbart menneske blant andre mennesker – til å være meg selv. For enhver som opplever seg mer eller mindre styrt av sin angst, og dermed styrt av sin egen lidelse, er HÅP den beste venn en kan ha. Håpet løfter blikket, setter noe i bevegelse, peker i retning av endring, utvikling og lindring. Og ikke minst peker håpet i retning av andre mennesker, kontakt og levende liv. Det kan være lite og unnselig, av og til nesten umerkelig, ja, vi kan kanskje føle at vi er helt uten håp. Håpløshetsfølelsen er gjerne knyttet til det å oppleve at livet har gått i lås, men livet går aldri i lås. Det beveger seg, alltid, enten vi ønsker det eller ikke.

Håpet kan også være et valg. Vi kan alliere oss med håpet. Vi kan minne oss selv og andre om at håpet lever, at det kan kontaktes, at håpet er en venn vi gjør klokt i å pleie forbindelsen med. «Så lenge det er liv, er det håp». Hvis vi kan klare å lene oss på denne sannheten, også når alt virker frossent, håpløst, stillestående - vil livsstrømmen, den evige bevegelsen som håpet er en del av, ta tak i oss igjen og føre oss videre.

Jeg vil helst unngå følelser som sinne, forakt, utålmodighet, skam, misunnelse og engstelse – hos meg selv og hos andre. Men det er nettopp denne levemåten, å i altfor stor grad evaluere, sensurere, dempe og skjule følelser og impulser, som ligger til grunn for min angst. Det å våge å kjenne på disse følelsene, enten de er i meg selv eller i andre, tar kraft fra min angst. Den svekkes. Når jeg så deler følelser, fornemmelser, behov og tanker med andre, trer jeg fram fra ensomhet og isolasjon og blir sett. Jo tydeligere jeg tør å være, jo tydeligere og mer differensierte tilbakemeldinger må jeg regne med å få – jeg kan ikke bestemme hvordan andre ser meg. Dette er en krevende arbeidsprosess, men den fører framover, den gir håp.

Samtidig erfarer jeg at disse følelsene, i likhet med angsten, lett blir lenker. Jeg har vanskelig for å slippe taket i de vanskelige følelsene som jeg nå har begynt å anerkjenne som mine. Det å hekte seg fast i dem er noe helt annet enn det å akseptere dem som en naturlig del av mitt liv. Håpet kan hjelpe meg til å hekte meg av igjen, til å gi slipp, fordi det løfter blikket mitt, det peker ut over situasjonen og de følelsene som preger den. Det samarbeider med og fletter seg inn i livsstrømmen som setter alt i bevegelse, og som også jeg er en del av. Håp oppleves diffust som et lys i mørket, en åpning mot noe bedre, en bevissthet om at endring finnes. Det oppleves konkret når vi knytter det til handlinger, oppgaver, målsettinger og resultater. Klarer vi «å omsette» vårt håp i handling mot konkrete mål, er vi i ferd med selv å ta styring i vårt eget liv. Da beveger vi oss fra en venteposisjon, der vi venter på «at noe skal skje», til en handlingsposisjon, der vi tar eierskap over vårt eget liv. Ved å konkretisere våre håp, kan vi gradvis utvikle vår vilje og evne til å velge og handle, og dermed selv skape endring i vårt liv.

Håpet peker ut over oss selv og vår egen smerte, mot fellesskapet med andre mennesker. Det er der livet ligger. Det er der vi finner oppgaver og mening. Det er der jeg hører hjemme, blant dere – sammen med dere – ikke alene, fanget av min egen angst. Jeg har vært der, i angsten og ensomheten, mye og lenge – og jeg er stadig innom. Men jeg er ikke fange der. Jeg lar erfaringene og håpet sette meg i bevegelse igjen, mot livet og fellesskapet, som også du er en del av.

Skrevet - Kategori: For deltakere