Min angst og det ukjente - Pernille, NerVen 2011

Jeg har slitt med/har hatt angst i ca. 13 av mine 23 år, og først nå har jeg oppdaget hva det betyr. Jeg har vært gruppemedlem i Angstringen i ca. ett år, og i løpet av det året har jeg funnet ut av hva angsten gjør med meg som person, og hvilke utfordringer jeg står ovenfor.

Jeg ser fremdeles ikke på min egen angst som en ressurs, men jeg er på god vei. Angst er frykten for det ukjente, dette var tanken jeg holdt meg til. Hva er det ukjente? Det måtte jeg ha hjelp til å finne ut av. Jeg gikk til psykolog i flere år, og jeg fant fort ut at det å snakke om angsten min var bra. Jeg følte meg bedre, men jeg jobbet ikke med meg selv på noen måter, bare snakket om de følelsene jeg syntes var ubehagelige. Jeg orket ikke å ta tak i problemene, de kunne psykologen løse for meg. Var ikke det meningen? At de skulle hjelpe meg til å få det bedre? Mer feil kunne jeg ikke ta, for å komme meg videre var jeg nødt til å gjøre jobben på egenhånd. Psykologen var der for å hjelpe, men det er kun meg selv som kan ta initiativet til å gjøre noe med det. Det er lett å skylde på andre, hvis man ikke opplever noen endringer. Men i bunn og grunn er man nødt til å finne ut av ting selv. Hvem kjenner deg og dine følelser bedre enn deg selv?

Så hva er det ukjente for meg? Tap av kontroll. Jeg er redd for å miste taket på meg selv i ukjente situasjoner. Jeg har også funnet ut av at angsten har på mange måter formet den personen jeg har blitt. Jeg er konfliktsky, redd for at andre mennesker ikke skal like meg og jeg sier sjelden i fra hvis det er noe jeg er uenig i. Jeg tør ikke si folk i mot eller si i fra i frykt om at noe skal skje som jeg ikke kan kontrollere. Jeg har alltid trodd at det er bare sånn jeg er som menneske, og det er det ikke stort å gjøre med. For meg er det utrolig frustrerende ikke å tørre å si i fra. Det er slitsomt å hele tiden skal sørge for at andre skal like meg, når jeg ikke gjør det selv. Jeg lever livet mitt ved å se framover på det som skal skje og ikke nyte livet her og nå. Jeg planlegger og organiserer slik at ingenting er uforutsigbart. Angsten min øker når jeg er i situasjoner der jeg ikke har fullstendig kontroll, for eksempel: ved helligdager og høytider (17. mai, nyttårsaften, jul), på ferier utenlands, på hytteturer, i ny jobb/ nytt studium, i møte med flere mennesker jeg ikke kjenner, på bussen, og det å være forelsket. Tanken som ofte dukker opp i hodet mitt er: tenk om…, tenk om jeg får panikk på bussen, tenk om jeg blir alvorlig syk i utlandet, tenk om jeg mister kontrollen over meg selv… osv. Jeg tenker meg ut ulike scenarioer som kan skje ved tap av kontroll. Ja, tenk om. Dette blir fort et stort hinder og jeg ender opp med å leve livet mitt begrenset og ikke fullt ut. 

Mye av dette har jeg visst lenge. Men det er først nå jeg har funnet ut av hva som skal til for at jeg kan kunne kalle min egen angst en ressurs. For det første må jeg ta tak i de følelsene jeg føler her og nå, ikke de jeg kommer til å føle eller har følt. Leve i nåtid er viktig! Jeg må lære meg å takle angsten når den kommer, ikke skyve den bort i redsel for å miste taket på meg selv. Jeg må lære å si mine egne meninger, og si i fra hvis jeg reagerer på noe følelsesmessig. Jeg må tørre å si i fra når jeg er uenig eller føler meg tråkket på. Jeg må godta at ikke alle liker meg. Jeg må tørre å vise at jeg er sårbar og at jeg ikke alltid må ta hensyn til andre. Og sist men ikke minst, jeg må tørre å slippe kontrollen. Den eneste som kan hjelpe meg er meg.

Jeg har ennå en lang vei til målet mitt: se angsten som en ressurs og ikke la den styre meg og mitt liv. Selv om jeg har mye igjen, har jeg utrettet mye jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare som: å flytte hjemme i fra til egen leilighet, å jobbe fulltid, å fortelle de jeg jobber med at jeg sliter med angst, å se framover i vanskelige tider og å lytte til meg selv og mine behov. Jeg har funnet ut av hva det ukjente er for meg, nå er det bare å våge å tørre å ta tak i det. Våge, si i fra og leve her å nå!

Skrevet - Kategori: Personlige historier