Hvorfor Angstringen? - Morten, NerVen 2013

Hva er det som gjør at Angstringen fortsatt er et attraktivt tilbud til deg og meg som har angst? Det har jeg tenkt litt på. Ord som; uklart, uro, usikkert, redsel eller utrygt melder seg fort når du skal beskrive følelser knyttet til angst. 

Morten.PNG

Og hvis jeg skal beskrive innholdet i vårt tilbud som handler om selvhjelp, så skulle man ikke tro at det kunne «hjelpe» noen med angst? Fordi:

  • Det er helt frivillig. Les: Jeg må gjøre noe på egen hånd.
  • Selvhjelpsgruppene er leder løse. Les: Ingen tar ansvaret for meg.
  • Møtene har ingen fast agenda. Les: Jeg kan ikke forberede meg til møtet.
  • Gruppenes deltagere har bare en ting til felles. Alle har angst

Hvordan kan det da ha seg at det overnevnte som er det helt motsatte av alt som har med, hjelp, struktur og kontroll å gjøre kan «hjelpe» meg å leve med min angst? Jeg vet at dette kan provosere. Jeg ble også provosert av at Angstringen ikke skulle hjelpe meg, men at jeg selv skulle ta tak i mitt problem, mitt livsproblem. Dette var før jeg delte mine egne følelser, og bekjentgjorde helt ærlig min redsel og uro, der og da, eller her og nå som vi sier i Angstringen. Når du eller flere bekrefter at det du sier også beveger andre, da oppstår noe jeg vil kalle en normalisering av angstens symptomer. Det farlige blir ufarlig. Det hjelper meg å kommunisere min angst, fordi angst er følelser, noe ekte, noe ærlig som er en naturlig del av deg og meg. Og det er følelsene, de gode og de vonde som jeg må kommunisere, først da blir jeg ærlig mot meg selv.

Undertrykte følelser kan gjøre angst til et livsproblem, og for meg er dette en fryktelig følelse som kan tappe meg fullstendig, og det eneste jeg ønsker er å kvitte deg med denne tilstanden. Naturlig nok. Men det mange ikke vet, er at de selv har kraften til å bearbeide tilstanden, ved å endre sin måte å håndtere gode og vonde følelser på. Det er det Angstringen handler om, små eller store forandringer hos den enkelte som gjør at jeg tar meg selv på alvor. Å være tilstede for meg selv, for å kunne være sammen med andre.

Angst er en forsterket frykt, et varsel om at noe er galt, ubehagelig som en sirene eller brannalarm, men det må den av og til være for å få meg til å reagere. Men det er vanskelig for meg å tenke på dette som normalt.

Så hvorfor tilbyr vi ikke lærebøker, øvelser, eller opplæring for å fjerne angsten? Dessverre er det ingen snarvei for å løse opp  gaven. Jeg må forandre meg. Gjøre ting annerledes. Si ifra til andre hva jeg føler. Min og Angstringens erfaring er at angsten ikke kan fjernes, fordi det er en naturlig del av oss. Jeg kan bearbeide og dempe angstens signaler gjennom å delta i selvhjelpsgruppe. Der kan jeg øve på å gjøre noe annerledes. Tørre å være tilstede med meg selv og si hva jeg føler. Angstringens tilbud er lavterskeltilbud og stiller ingen diagnose. Å stille diagnose er det leger, psykologer og psykiatere som gjør.

Så hvorfor finner noen veien til Angstringen? Jeg kan ikke forstå noe annet enn at det må være tuftet på at du selv har bestemt at du vil gjøre noe med ditt angstproblem, og forhåpentligvis er dette basert på din vurdering av at den erfaring som Angstringen har er verdifullt for deg.

Skrevet - Kategori: Personlige historier